Norske utslipp – fra database til nettside

Til våren lanseres en ny nettside i regi av SFT og Fylkesmannen som skal gi allmennheten tilgang til data om utslipp, avfall og akutt forurensning i Norge. Bruker skal kunne finne tall på utslipp som er rapportert fra bedrifter, men også beregnede utslippsdata fra husholdninger, landbruk og transport.

Kompleks materie

Da vi fikk kravspesifikasjonen forsto vi raskt at det var en kompleks materie vi skulle presentere for allmuen – så kompleks at våre rustne O-fagskunnskaper ikke alene strakk til for å danne oss en mental modell over hva nettsiden egentlig skulle inneholde. Flere begreper var fortsatt litt uklare for oss etter flere gangers gjennomlesning av kravspesifikasjonen. Det skulle imidlertid vise seg at også prosjektdeltagerne fra kundens side hadde ulike oppfatninger av hvordan visse ting hang sammen. Dermed fikk vi en fruktbar diskusjon i første workshop, og fikk gruppert og kategorisert, likestilt og fjernet begreper på et overordnet nivå.

Vi satt igjen med en fornuftig mental modell over innholdet som skulle presenteres – noe som var helt nødvendig for å kunne utvikle en konseptuell retning for nettsiden. Hva bør legges vekt på i nettløsningen? Hvordan skal en bruker navigere seg frem til innhold? Hvilket visuelt uttrykk bør vi benytte oss av? Vi utforsket flere ulike retninger, og kom frem til at kjernen i vårt konsept var å gi brukeren tilgang til datamateriale så raskt som mulig. Dette både for å gi et raskt overblikk over hva nettsiden inneholder, og for at bruker skal slippe å måtte gjøre mange valg for å komme seg til innholdet.

Vi valgte et tydelig, grafisk språk for å tilgjengeliggjøre innholdet i databasen.

Vi brukte et enkelt ikonspråk for å vise det store spekteret av bransjer som representeres i løsningen. Samtidig kompletterer dette den tradisjonelle, tekstbaserte venstrenavigasjonen.

Innhold til utvortes bruk

Utgangspunktet for dette prosjektet var å tilgjengeliggjøre for allmennheten innholdet i en database SFT i dag kun bruker internt. Det er en vanlig misforståelse at en slik operasjon er gjort i en håndvending fordi alt innholdet allerede er klart. Problemer oppstår imidlertid når databasen vedlikeholdes av ulike saksbehandlere som ikke alltid er like bevisst på at innholdet også skal være til utvortes bruk…

Å velge hva fra databasen som skal vises, og hvordan, har vært en viktig del av prosessen. Fagfolk innen feltet er gjerne over gjennomsnittet kjent med diverse koder for kategorisering av bransjer, avfallskomponenter og lignende. Slike koder kan i visse tilfeller være med i løsningen for å støtte ekspertbrukere, men det må ikke gå på bekostning av brukervennligheten for folk flest.

Kjært barn har som kjent mange navn, og da gjelder det også å finne ut hvilket navn som fungerer best. Skal utslippskomponenten hete ’saltsyre’, ’hydrogenklorid’, ’HCl’, eller alle tre på én gang? Og hvordan skal vi forholde oss til at det brukes ulike kategoriseringsprinsipper på ulike avfallsgrupper? Noen avfallsgrupper har korte, enkle navn, slik som glass, med underkategorier i ett nivå, mens andre har lange, komplekse navn med mange undernivåer, som for eksempel farlig avfall:

Avfallskategorien glass med underkategorier i ett nivå.

Et lite utdrag fra den komplekse kategoriseringen under farlig avfall.

Slike ujevnheter i benevning og kategoriseringsprinsipper får følger for hvordan avfallskomponentene kan presenteres. Vi har forsøkt å ta hensyn til en del avvik ved å designe forskjellige presentasjoner der det er mulig. Overraskelser vil garantert komme når design og data smeltes sammen. Da er det viktig å følge opp og ta tak i nødvendige endringer så raskt som mulig.